Ett sted må man begynne

Den som intet våger intet vinner. Kan ikke helt se hva jeg har å vinne med å skrive blogg, men det virker jo gøy, så hvorfor ikke. 


Begynner like godt med å kommentere den planlagte Koran-brenningen til Pastor Terry Jones.
Jeg synes det er litt trist at vi absolutt må tråkke på hverandre hele tiden. Jeg forstår godt hvordan mange mennesker er opprørte og føler sinne over terrorangrepene i USA for ni år siden, men jeg forstår virkelig ikke hvordan Koran-brenning skal gjøre saken noe bedre. For det første er det helt feil å gi en hel verdensreligion skylden for noe som ble utført av noen få fundamentalister. For det andre oppnår man overhodet ikke noe annet enn raseri ved å angripe noe som betyr så mye som Koranen gjør for muslimene. Hvordan ville Terry Jones reagert visst noen brant 200 Bibler? 


Vi skal selvfølgelig ikke avfeie at terrorangrepene var religiøst motiverte, men jeg tror det er viktig å se en forskjell mellom religion og ekstremisme. Slik jeg ser religion, er det noe som mennesker i første omgang bruker for å føle trygghet og for å gi seg selv styrke. Med andre ord som noe oppbyggende. Ekstremisme (både innen religion, men også mange andre ting) er noe mer destruktivt og nedbrytende og tar makt over deg. Når du mister makten over deg selv kan du fort brukes som en brikke for å ødelegge for andre. Jeg mener at noen som tar sitt eget liv kun for å drepe andre har mistet makten over seg selv. Om det er pga religion eller noe helt annet, blir plutselig ikke så viktig. Det viktige er at mennesker da plutselig bare blir brikker i ett spill der de som står bak, prøver å ødelegge hverandre.


Om alle viser hverandre respekt, blir livet på jorda mye stiligere :-)