mandag 25. oktober 2010

En rolig filmkveld

Fyr1: "skal vi lage noe mat å se en film i kveld?"
Fyr2: "Bra plan"


Så ble det hele meget verre.

Da to sultne gutter skulle kjøpe biff, ble de selvfølgelig i største laget. Trø på den biffen ei skinnjakke og kua er like hel igjen.




Til kjøttet skulle vi selvsagt ha en diger boks med sopp, ett par fat peppersaus og pommesfrites på størrelse med kubbelys.

Man skulle tro at et slikt måltid ville være nok... niks! I tillegg måtte vi jo SELVFØLGELIG ha en hel eplekake og vanilje is. (Kua kunne jo å være sulten....)

Da var det vel slutt? neeeeida.

Vi må jo ha TO poser chips og en pose smash, større enn pengesekken til Tv-aksjonen.

Det hele endte på følgende måte:

Glede ble til tilfredsstillelse som ble til smerte, som ble til større smerte, som ble til lidelse og deretter depresjon.

Fyr1 gikk hjem midt under filmen. Fyr2 ble liggende sidelengs på sofaen fordi belastningen av magesekk mot ryggrad ble som Jotunheimen mot en fyrstikk. Hver minste bevegelse forårsaket knakelyder i skjelettet som kan sidestiles med lyden av en 200 år gammel fullrigger i rom sjø.

Ett døgn senere var lidelsen gått tilbake til bare vanlig smerte og kroppen var på bedringens vei. To døgn senere er smerten nesten levelig...

og i morgen skal jeg forsøke meg på å spise ett eple.



Ha en trivelig uke...

2 kommentarer:

  1. Vet ikke om Jotunheimen hadde slitt veldig med fyrstikken som lente seg...

    SvarSlett
  2. Tenkte faktisk på den formuleringen, men regnet med ingen gadd å kverulere....

    tok visst feil gitt!

    SvarSlett