GAMING

En bølge av såkalt "gaming" skyller i disse tider over landet vårt. Mennesker i alle land kan sitte og spille mot hverandre i sanntid, uavhengig av rase, religion og geografisk plassering. Men hva er dette? Hvordan påvirker det oss? er det farlig?

"Vi" i kommunikas-JON redaksjonen ønsket å grave dypere i dette. For å få noen svar har vi intervjuet Gameren "Stian" (navnet er anonymisert. red.).

(Bildet er sladdet. "Stian" har ellers helt vanlige ansiktstrekk og dette er ikke ett resultat av Gaming)

Vi treffer "Stian" i en pen moderne leilighet, i en av Kristiansands forsteder. Leiligheten er lys og trivelig, dufter av kaffe og det knatrer varmt i ovnen. Ingenting tilsier at det her bor en "Gamer". Skal det ikke ligge grandis-esker over alt og stinke pubertale hormoner hos en gamer?

"Vi Gamere har blitt satt i bås når det gjelder hygiene og sosiale ferdigheter", sier "Stian". "Detter stemmer ikke. Jeg vasker meg støtt og stadig og har mange venner. Til og med en som blogger, men han er ikke helt tilregnelig".

I tillegg får vi vite at "Stian" har en høyere lederstilling i et større salgsfirma og lever et helt normalt liv, sammen med sin samboer. Alt tilsier at dette er et normalt møblert hjem med normale mennesker som lever normale liv.

Men hva med Gamingen? Hvor kommer den inn i bildet?.

"Stian" tar oss med ut av stuen og  inn i et mindre rom hvor det står en seng, en tv og en PS3. "Dette er det aller helligste". "Stian" får et blankt slør over øynene når døren glir opp. Han går over i automatisk "killer-mode".

Vi blir sittende lenge på Gamingrommet og prate om PS3, Battlefield og stigespillet.Til slutt kommer "Stian" inn på noe interessant. "Når jeg går inn hit som Gamer, setter jeg meg ned foran tven med en øl, en pose chips og en rullekake"

"Dette høres mer ut som Gaming", tenker jeg. Endelig finner vi essens....vent nå litt? RULLEKAKE???
"Ja alle Gamere må ha rullekake bekrefter "Stian", "Det er rullekaken vi gjør det for, egentlig er alle Gamere bare del av en stor rullekakeklubb"

Jeg er forvirret som aldri før, men Stian fortsetter: "En gang ble jeg sittende her til langt på natt, fordi jeg var så mett at jeg trengte mange timer for å få i meg rullekaken".

Jeg blir helt desorientert. Jeg vet ikke verken hva jeg skal si eller gjøre, så jeg reiser meg, takker pent for intervjuet og rusler ut døren, uten å si et ord. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro.

 På utsiden treffer den kalde vinterluften meg i ansiktet og hjernen klarner opp. Jeg får en åpenbaring.
Gamere er ikke som jeg trodde, de er bare helt vanlige mennesker med sans for rullekake. Alt jeg har trodd om Gamere og alle tingene jeg har plassert i båsen sammen med dem, er feil. Jeg tok feil!

Jeg rusler mot bilen og en tanke slår meg. Hvilken bås er jeg i? Jeg som liker napoleonskake...