Minner fra fordums tid

I et overgangsrite fra barn til barn som har vært gjennom et overgangsrite (også kalt konfirmasjon), finnes det en del normer og konvensjoner, man må følge.

En gang for lenge, lenge siden var jeg gjennom et slikt rite (konfen, altså). En av normene for dette er å sende takkekort til alle som har gitt en gave, klem eller vagt blikk i forbindelse med feiringen.

Jeg følte for å bryte litt med sjangeren og sende dette takkekortet:

Dette måtte selvfølgelig opp i familierådet og det viste seg pussig nok at min kjære mor hadde dobbeltstemme og jeg hadde ingen stemme.... 2-0 til henne og et mer tradisjonelt kort ble sendt ut.

I ettertid er nok det kanskje like greit...

Mesteparten av pengene jeg fikk brukte jeg på en moped som ikke virket. Det vil si: den virket, men kjørte bare baklengs.

En gang måtte jeg rygge hjem fra butikken.. Det er grisevanskelig på to jul og med pose på styret.

Jeg må forresten benytte anledningen til å takke Jostein for å ha brukt mesteparten av ungdomstiden sin på å prøve å få mopeden min til å slutte å kjøre baklengs og begynne å kjøre framlengs.

Hertelig takk for innsatsen Jossi =)

I morgenkommer det et kjempespennende innlegg om en enkel lunch jeg har spist!! klarer du ikke å vente, anbefaler jeg deg å spise litt lunch selv, i mellomtiden