Motivasjon

SISTE forelesning før eksamen. klokken er tidlig på quisten, så alle er litt trøtte og umotiverte.

 Alle begynner å bli lettere stressa for eksamen, men vi skal heldigvis ha en siste motiverende oppsummering med foreleseren.

Denne foreleseren kommer inn med et deprimert blikk og sier: "Semesteret er allerede over. Det går fortere og fortere jo eldre du blir. Av og til tenker man bare: er det noen vits å stå opp i det hele tatt? Det er jo kveld snart allikevel!"

Lett stress glir over til forsiktig angst

Jeg rekker akkurat å komme på advarselen jeg har fått om at han er den strengeste av "alle" når det kommer til karakterer og at studentene i faget alltid har kjempelavt snitt, før foreleseren fortsetter:

"Jeg er i litt rart humør i dag, jeg har nettopp fylt 50. Midtlivskrisen for menn er sterkt undervurdert."

Fremførelsen minner om en dypt tragisk opera!

Forsiktig angst glir over til lett desperasjon... Han er enda ikke ferdig:

"Datteren min har bestemt seg for å ta ETT ÅR TIL i Australia. Bare vent, snart er det dere som opplever å lengter etter barna deres, når de er borte".

lett desperasjon utvikler seg til en blanding av ticks og pustebesvær.


Hvordan dette virker motiverende aner jeg virkelig ikke... Men jeg har ihvertfall glemt hele eksamen!