Apropos raut. Jeg var på et kurs en gang med en fyr jeg ikke husker helt hva heter. La oss kalle ham Maximillian (Lurer på om det egentlig var Bjørn han het).
Maximillian sammenlignet personlighet med fjøslukt. Alle som har møtt en bonde som kommer rett fra fjøset skjønner hva jeg mener med fjøslukt. Det er en lukt som blir hengende ved uansett hvor mye man vasker seg. Selv om bonden har dusjet og pyntet seg til fest, henger noe av fjøslukta igjen. Ingen mengde Armani Black Code eller Jean Paul Gaultier kan fjerne den lukta. Men den lukta er også lukta av maten som skal på bordet vårt, så det er en viktig lukt.
På samme måte er det med personligheten vår. Uansett hvor mye vi gjør oss til, og prøver å skjule ting, siver fjøslukta ut. Du er den du er og det kan du ikke skjule. Det vil si, du kan endre på det, men du kan ikke skjule det. Det er også en veldig viktig lukt, fordi alle rundt deg kan kjenne den.
Så da må man kanskje bestemme seg for hva slags fjøslukt man ønsker å ha?
Bestemmer du deg for at du skal ha en fin dag, så får du en fin dag. Det lukter folk rundt deg, og det smitter. Du kan bestemme deg for at du alltid skal se folk i øynene når du hilser på dem, passe på at alle har noe i glasset, passe på å ikke avbryte når andre prater.
Hvorfor brukte jeg disse eksemplene? Fordi jeg sliter med det selv. Jeg tenker jeg skal se alle i øynene og huske hva de heter. Plutselig har jeg tenkt på noe annet, og for alt jeg vet heter alle Kjøttkak I Bruhn Sause. Plutselig er jeg den eneste med full glass og tilfeldigvis er det jeg som også holder vinen. Og avbryting. Jeg blir helt flau når jeg hører den kjeften min gå.
Og folk lukter det.
Men jeg merker også at de gangene jeg klarer å gjøre noe med det, så lukter folk det også. Jeg har nok en del mer enn dette jeg bør jobbe med, men folk er så høflige at det får jeg aldri vite. Jeg kan egentlig ikke gjøre annet enn å tenke hva jeg gjør og så forsøke å finne ut hva slags fjøslukt det lager.
Smell you later alligator!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar